T A V torrent

Nyrock-band fra Bergen, bestående av Chris Erichsen (sang/gitar), Ketil Kern (trommer), Sverre Knudsen (bass/sang/orgel), Lasse Myrvold (sang/gitar/orgel) og Harald Øhrn (bass/sang/orgel). TAV! var en del av pønken, uten å spille pønk. De holdt det gående i en toårsperiode og ga ut kun to album – likevel har de en udiskutabel og sentral plass i norsk rocks historie og utvikling de siste 25 år.

"Fra 1. oktober 1979 begynte The Aller Værste! å øve fra 9 til 5 hver dag. Alt annet skulle legges til side, bortsett fra helgejobber for å tjene penger. Vi var utrettelige og engasjerte og vi ante ikke hva vi drev med. Vi befant oss i kjølvannet av punken, da alt var tillatt. Vi planla vår første plate og vår første turné før vi hadde en eneste ferdig låt. Vi skulle gjøre alt selv; tekster, musikk, produksjon, design, lys og lyd, management og plateutgivelser. Vi skulle ut på tokt. Ta rotta på den korrupte platebransjen. Feie over diskoen. Dette var i Gymnaslærer Pedersens tid og både musikk og politikk var blodig alvor. Men for oss som ville ut på veien og spille for folk hadde ikke den etablerte venstresida mer å by på. Det var for mye hode, for lite kropp, for lite rytme. Vi ville forandre verden, fordi vi mente at den musikken vi lagde, og den musikkbevegelsen vi var en del av, hadde kraft nok til det. Vi var på rett sted til rett tid og vi elsket det.

Det var hardt arbeid. Men i løpet av halvannet år klarte vi, sammen med gode hjelpere, å få utgitt to album og tre singler; vi turnerte land og strand rundt, fikk en spelemannspris og kræsja en buss. Vi var alltid blakke og levde på småpengene vi fikk ved å selge våre egne plater etter konsertene. Etter den tredje singelen gikk bandet i oppløsning.

The Aller Værste! var et musikalsk kollektiv av personligheter som sprikte i alle retninger. TAV! ble like mye en prosess som et band. Vi kom med hver våre skisser til tekster og melodier, og samtidig som vi utviklet et enhetlig sound, ble hver enkelt av oss også tydeligere. Fellesskapet ble symbiotisk, men forskjellene oss i mellom ble ikke visket ut. Personlig prestisje vek for en intuitiv felles forståelse av hvor vi skulle. Vi var ”sammen i samme båt” (som Lasse sang fra sykesenga, i sin aller siste innspilling). Og selv om dette bandet ble oppløst i 1981, holdt fellesskapet."